TEK17 krever at fukt fra grunnvann, overvann og nedbør ikke skal trenge inn i konstruksjonene og gi fuktskader eller andre hygieniske problemer. For konstruksjoner mot grunnen innebærer det at overflatevann må ledes bort fra bygningen samt at konstruksjonene kan motstå fuktpåkjenningen fra vann som finner veien ned i grunnen. De fleste kommuner har en VA-norm (vann- og avløpsnorm) som stiller krav til overvannshåndtering. Kravene kan variere fra kommune til kommune. Kravene kan innebære:

– infiltrering i grunnen (drenerende masser) på egen tomt

– avledning til lokalt vassdrag

– avledning til lokalt offentlig overvannsnett

I tettbygde strøk med begrenset kapasitet i overvannsnettet setter myndighetene ofte en øvre grense for hvor mye vann som kan slippes inn på nettet. Det kan legge føringer på overvannsløsninger, særlig på utformingen av terrenget rundt bygningen.

En sikker og varig dreneringsløsning må bygge på kunnskap om hvordan vann, vanntrykk og vanndamp (fukt) oppfører seg mot konstruksjoner som opptar fukt og temperatursvingninger under bakken. Kjellervegger og kjellergulv samt plate på mark er eksempler på slike konstruksjoner.

Selve dreneringssystemet består av 3 komponenter: Foruten selve drensrørene består dreneringssystemet av et drenerende sjikt og riktig utnyttelse av filterduk. (Og selvsagt et egnet utløp for vannet slik at det kommer bort). Dreneringens oppgave er å få rennende og stående vann i grunnen vekk fra konstruksjonen. Riktig drenering skal sikre at kjelleren aldri «står med føttene i vann».

Vi utfører denering iht den foreliggende overvannsprosjektering samt Sintef Byggforsk anvisninger:


Byggforsk: Fuktsikker oppbygning av vegger mot terreng.